Næringsminister Cecilie Myrseth har mottatt strategien for vareproduserende industri. Dokumentet er resultatet av et omfattende arbeid hvor industribedrifter fra hele landet har bidratt med konkrete innspill til hvordan norsk vareproduksjon kan styrkes i årene som kommer.
Bak arbeidet står Norsk Industri, Fellesforbundet og Styrke, med Siva som sekretariat. Initiativet springer ut av arbeidet med industrimeldingen hvor myndighetene selv etterspurte et tydeligere kunnskapsgrunnlag fra industrien.
Bred deltakelse fra hele industrien
Responsen har vært omfattende. Om lag 70 bedrifter har deltatt i prosessen, med bidrag fra både store konsern og SMB-virksomheter.
– Det er viktig å få frem at dette ikke bare handler om de store industrilokomotivene. En stor del av verdiskapingen skjer i små og mellomstore bedrifter som er helt avgjørende i verdikjedene. Det er de som utgjør bredden i norsk industri, sier leder i TotAl-gruppen, Tor Henning Molstad.
Tor Henning Molstad poengterer at det nå handler om å berede tiltak som treffer SMB-bedriftene, som utgjør ryggraden i norsk industri.
Innspillsarbeidet startet på Raufoss høsten 2025. Gjennom en rekke møter har bedrifter delt erfaringer, utfordringer og konkrete forslag til tiltak.
Strategien peker blant annet på behovet for økt produktivitet, sterkere eksport og tettere samspill mellom industri, forskning og utdanning. Samtidig løftes betydningen av robuste leverandørkjeder og styrket samhandling på tvers av bedrifter frem.
SMB-perspektivet må styrkes
For TotAl-gruppen er det særlig ett forhold som peker seg ut.
– Skal vi lykkes, må vi forstå hvordan hele økosystemet henger sammen. Det hjelper lite å styrke toppene hvis fundamentet ikke er på plass. Mange av de mindre bedriftene opplever i dag at rammebetingelsene ikke alltid er tilpasset deres virkelighet, sier Molstad.
Kritiske blikk fra industrien
Blant bedriftene som har deltatt med innspill er Mustad Autoline og leder Anders Frisinger, som representerer en viktig del av norsk leverandørindustri. Frisinger peker på at prosessen i seg selv har vært nyttig, men at det også er områder hvor politikken i større grad må treffe bedre.
Anders Frisinger er administrerende direktør i Mustad Autoline. Han har store forventninger til regjeringens arbeid på vegne av de mindre industribedriftene.
– Prosessen har vært helt grei, og det er positivt at industrien blir lyttet til. Samtidig er det noen åpenbare områder hvor myndighetene kunne tatt et tydeligere ansvar, sier Frisinger.
Han viser blant annet til hvordan offentlige virkemidler i dag benyttes.
– Vi opplever at det brukes betydelige midler på prosjekt som i liten grad er lønnsomme, samtidig som etablerte industrimiljøer ikke får den samme støtten til videreutvikling. I tillegg ser vi at utenlandske aktører i større grad får tilgang på tilskudd og risikolån, mens norskeide selskaper i praksis finansierer dette gjennom skattesystemet, sier Frisinger og fortsetter:
– Norskeide selskap som trenger tilskudd som sikrer vekst, arbeidsplasser og lønnsomhet, bør få dette gjennom ordninger med nye fremtidsrettede kriterier. Og så må det bli slutt på diskriminering av norske eiere som betaler formueskatt på kapitalen som er bundet opp i driften, i motsetning til de utenlandske.
Videre peker Frisinger på manglende støtte til å utvikle mer integrerte verdikjeder i Norge.
– Det snakkes mye om verdikjeder og samarbeid, men i praksis er det lite som stimulerer til vertikal integrasjon og økt bruk av norske leverandører. Her er det et tydelig gap mellom ambisjoner og virkemidler.
Forventning om oppfølging
Strategien gir likevel et samlet bilde av en industri som både er villig og i stand til å bidra til videre utvikling av norsk økonomi. Nå er forventningen at innspillene blir fulgt opp.
– Når bedriftene bruker tid på å bidra i arbeidet, er det fordi det oppleves som viktig. Da må også oppfølgingen gjenspeile det. Dette handler om å legge til rette for hele bredden i norsk industri, ikke bare enkeltprosjekter eller utvalgte satsinger, sier Molstad.
Fra TotAl-gruppen vil arbeidet bli fulgt videre.
– Dette er et godt kunnskapsgrunnlag. Nå handler det om å omsette det til tiltak som faktisk treffer bedriftene. Spesielt de små og mellomstore, som utgjør ryggraden i norsk industri.
